Høyre og Trond Helleland fortsetter å presse Arbeiderpartiet om EUs datalagringsdirektiv, men kommer nok til å stemme for til slutt. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyres ledelse sliter med sin egen partiorganisasjon i synet på EUs datalagringsdirektiv. Flertallet av fylkeslagene har uttalt seg negativt til å støtte Arbeiderpartiets syn. Dermed er det ikke flertall for en positiv beslutning når Stortinget skal behandle saken seinere i høst. Likevel er det svært tvilsomt om Høyre vil forlange at Norge nedlegger veto mot direktivet når partiets sentralstyre drøfter spørsmålet på et møte i slutten av denne uka. Derimot vil det komme innspill til hvordan direktivet kan gjøres spiselig for landets ledende opposisjonsparti. Det dreier seg om lengden på lagringstid, regler for innrapportering og strafferammer for brudd på direktivet, ifølge Høyres samferdselspolitiske talsmann, Trond Helleland.

EUs datalagringsdirektiv splitter regjeringen. Mens Arbeiderpartiet er for, er de rødgrønne småsøsknene – SV og Sp – mot. Blant opposisjonspartiene er det bare Høyre som ikke har sagt nei. Dermed er det opp til Høyre, landets fremste ja-parti, å avgjøre om Norge for første gang skal nedlegge veto mot et EU-direktiv. Det vil smerte både landet og partiet tungt. Antakelig vil det også være begynnelsen på slutten for EØS-avtalen.

Motstanden og skepsisen i Høyre har flere årsaker. Noen er prinsipielt motstandere og mener en slik inngripen strider med personvernet. Mange mener direktivet, og Arbeiderpartiet, går for langt og ønsker en innstramning. Det er liten grunn til å tvile på at holdningene i Høyre er reelle. Men samtidig er det nok heller ingen i partiet som ser det som en ulempe at saken kan brukes til å presse Arbeiderpartiet til å inngå et ydmykende kompromiss.

Parallelt med direktivdebatten i Norge pågår det en stor diskusjon i EUs medlemsland. En rapport laget av de nasjonale datatilsynene i de 27 EU-landene konkluderer med at direktivet ikke fungerer etter hensikten. Lederen for unionens datatilsynskomité uttalte tidligere i sommer at direktivet enten måtte trekkes tilbake eller endres betydelig. Mer enn å være til hjelp for bekjempelse av kriminalitet og terror, mener komiteen at dagens direktiv representerer en for sterk inngripen i personvernet.

Til helga vil Høyre bruke debatten innad i EU om direktivets framtid som argument og be om en utsettelse av behandlingen her i landet. Iveren etter å få en beslutning er større i Arbeiderpartiet. Men så lenge et positivt vedtak i Stortinget ikke kan skje uten Høyres hjelpende hånd, har ikke Ap noen annen mulighet enn å godta en utsettelse. Det vil selvsagt innebære en del tapt prestisje for det største regjeringspartiet, men kan neppe være til skade for selve saken. Det er en fordel å vite mer om hvor EU selv lander før saken avgjøres i Stortinget. Og når den har kommet så langt, vil nok Høyre og Ap sørge for at direktivet blir vedtatt.