I år tyder mye på at lønnsoppgjøret i privat sektor mer vil dreie seg om lavtlønte kvinner, med hotell- og restaurantansatte i front, enn om gutta på gølvet i verkstedindustrien. Signalene fra Fellesforbundet, som organiserer både verkstedarbeidere og ansatte ved hoteller og restauranter, er ikke til å ta feil av.

Forbundsleder Arve Bakke går inn i oppgjøret med et budskap om at de som jobber i verkstedbedriftene må holde igjen for at kvinnedominerte bransjer som hotell- og restaurantnæringen skal få mer. Det hadde han ikke gjort uten tilslutning internt i sitt eget forbund. Mannen som har framstått som en av de sterkeste kritikerne til en likelønnspott i offentlig sektor kan dermed komme ut av dette lønnsoppgjøret som en av dem som har gjort mest for kvinners lønnsutvikling og lønnsutjevning mellom kjønnene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Man kan nesten mistenke Fellesforbundets og NHOs forhandlere for å ha kikket hverandre i kortene før oppgjøret tar til. Bare timer før forbundsleder Bakke proklamerte sine prioriteringer var NHO på banen og sa at det er hotellenes lønnsevne som i år må legge malen for hvor mye lønna til norske arbeidstakere kan øke. Og ifølge NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard er det svært lite. Riktignok har mange bedrifter, ikke minst de konkurranseutsatte, trang økonomi, men et slikt budskap fra NHO-hold like før et lønnsoppgjør har også mye rituelt over seg. Uansett er nok ikke dette året for de store lønnshoppene.
Det erkjenner også Arve Bakke. Foran oppgjøret er han opptatt av å få fram at resultatet ikke må forverre situasjonen til de konkurranseutsatte bedriftene.

Det er tegn på ansvarlighet, men samtidig en krevende øvelse overfor egne medlemmer som gjerne vil ha mer i lønningsposen. Når Bakke går ut så tydelig som han gjør, viser det at hensynet til å bevare arbeidsplasser settes høyest av alt. Dette inntrykket forsterker han ytterligere når han advarer om hotellnæringens begrensede evne til å bære for store lønnskostnader og påpeker at det kan bety kroken på døra for enkelte. Men Bakke frykter også at for høy lønn ved hotellene kan innebære outsourcing av deler av virksomheten, og at arbeidskraft dermed vil bli leid inn fra bemanningsselskaper med tilhold i østeuropeiske lavkostland.

Fellesforbundets medlemmer blir neppe Bakkes største utfordring ved dette oppgjøret, i hvert fall ikke så lenge han kan forsikre om at ikke andre grupper får mer. Så langt virker det som han også har med de tunge LO-miljøene i offentlig sektor på sin strategi. Selv om sykepleiere og andre kvinnedominerte utdanningsgrupper roper høyt om en ekstra likelønnspott på siden av oppgjøret, er det vanskelig å se for seg at noen greier å oppnå en større ramme enn den Fellesforbundet får til for de hotell- og restaurantansatte. Men en streik eller to før sommeren må vi nok regne med.