I år tyder mye på at lønnsoppgjøret i privat sektor mer vil dreie seg om lavtlønte kvinner, med hotell- og restaurantansatte i front, enn om gutta på gølvet i verkstedindustrien. Signalene fra Fellesforbundet, som organiserer både verkstedarbeidere og ansatte ved hoteller og restauranter, er ikke til å ta feil av.

Forbundsleder Arve Bakke går inn i oppgjøret med et budskap om at de som jobber i verkstedbedriftene må holde igjen for at kvinnedominerte bransjer som hotell- og restaurantnæringen skal få mer. Det hadde han ikke gjort uten tilslutning internt i sitt eget forbund. Mannen som har framstått som en av de sterkeste kritikerne til en likelønnspott i offentlig sektor kan dermed komme ut av dette lønnsoppgjøret som en av dem som har gjort mest for kvinners lønnsutvikling og lønnsutjevning mellom kjønnene.

Organisasjonen for samarbeid og utvikling, OECD, roser Norges håndtering av finanskrisen, og peker på at vi har kommet bedre gjennom krisen enn noe annet land. Men nå er det på tide å stramme inn, skriver de internasjonale økonomene i sin landrapport om Norge. Finansminister Sigbjørn Johnsen er helt enig.

OECD mener altså at det var riktig av regjeringen å bruke landets økonomiske muskler til å stimulere økonomien i nedgangstidene. Men nå går det sakte framover igjen, og da må det strammes inn. Innstramningene må begynne alt i år, mener OECD, og seinest i budsjettet for 2013 må Norge være tilbake på handlingsregelen, som sier at det bare er avkastningen av oljefondet, anslått til fire prosent, som skal brukes i de årlige budsjettene. Det er nok også regjeringens mål.

Kommunal- og regionalminister, og Senterpartileder, Liv Signe Navarsete vil ha flere kvinner i lokalpolitikken. I en kronikk i anledning kvinnedagen går hun til kamp mot det hun kaller gubbeveldet i kommunene. 37,5 prosent av medlemmene av landets kommunestyrer er kvinner. For ti år siden var andelen 33 prosent. Med samme tempo vil det ta over 30 år før kjønnene er likt representert i kommunestyrene, skriver hun.

Egentlig er gubbeveldet verre enn dette. For bare 20 prosent av landets ordførere er kvinner, og bare 23 prosent av lederne i kommunale utvalg, råd og styrer. Bare hver femte listetopp var kvinne ved forrige kommunevalg. Ifølge Navarsete domineres partienes nominasjonskomiteer av menn, som altså setter seg og sine likemenn først. Hun har ett råd til partier som ønsker en bedre kjønnsbalanse i kommunestyrene: Plasser annenhver kvinne og mann på listene, og husk at det er den øverste plassen som er mest synlig.

Finanstilsynet vil at det skal bli vanskeligere for unge mennesker i etableringsfasen å kjøpe sin egen bolig. Da de la fram de nye retningslinjene for bankenes utlånspolitikk, sa tilsynets sjef, Bjørn Skogstad Aamo, at de unge fikk spare et par år før de gikk ut på boligmarkedet, hvis de da ikke får hjelp med egenkapitalen av foreldrene. For nå må alle som kjøper bolig ha minst ti prosent av kjøpesummen i egenkapital, mener Finanstilsynet.

Det bekymrer tilsynet at nordmenns samlede gjeld stiger mer enn de samlede inntektene. Og tilsynet bekymrer seg over at så mange unge låner til over pipa når de kjøper sin første bolig. Dersom boligprisene skulle synke når renten øker, kan mange havne i en gjeldsklemme, frykter tilsynet. Derfor vil det at bankene bare i unntakstilfeller skal gi lån som dekker mer enn 90 prosent av kjøpesummen.

Det brygger opp til mer bråk om biodieselavgiften. Opposisjonen på Stortinget forsøker nok en gang å lage trøbbel for regjeringen og regjeringspartiene. Og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen biter sannelig på kroken. Han vil ha omkamp. Samtidig parkerer statsminister Jens Stoltenberg saken, godt hjulpet av finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen (Ap).

Opposisjonen har riktignok justert på forslaget og går nå inn for at avgiftsfritaket bare skal gjelde for biodiesel der biodrivstoffet utgjør minst 30 prosent av dieselblandingen. Men dette er neppe egnet til å få statsministeren på gli. Han er imot en slik subsidiering av tungtransporten og dieseldrevne biler.

Klimaeffekten er nemlig begrenset, og første generasjons biodiesel er for det meste laget av planter som i dag bør forbeholdes til mat.

Venstre-leder Lars Sponheim har ikke for vane å stille sitt lys under en skjeppe. Det er derfor ikke noe usponheimsk i at det bare uker før han går av på partiets landsmøte, kommer ut en såkalt uautorisert biografi skrevet av to politiske journalister i Bergens Tidende. Der sier han at han deltok i det han kaller en bakkanal sammen med KrFs Knut Arild Hareide og Sps Ola Borten Moe før valget i fjor, og planla for en annen regjering enn fortsatt rødgrønn. De ville skifte ut SV med sentrumspartier.

Både Hareide og Borten Moe nekter for å ha drøftet regjeringsplaner med Sponheim, og det kan vel tenkes at Venstrelederen har lagt mer i det de nærmest framstiller som løst prat, enn det fantes grunnlag for. Borten Moe forsikrer at han står og sto på partiets landsmøtevedtak, som var å fortsette samarbeidet med Ap og SV, og Hareides parti gikk som kjent til valg på samarbeid mellom KrF, Venstre og Høyre.

Før Bjarne Håkon Hanssen gikk av som helseminister og ble plassert på politikkens tørkeloft i påvente av jobb i pr-bransjen, rakk han å lansere planene for den store samhandlingsreformen i helsevesenet. Selv omtalte han reformen som sin egen baby, men valgte likevel å forlate departementet før den hadde begynt å krabbe. «Småtassen» blir selvsagt ikke overlatt helt til seg selv. Både i regjeringen og blant de rødgrønne stortingsrepresentantene er det stort engasjement for å gi reformen en god start på tilværelsen. Men allerede nå er det klart at minst én vesentlig del av samhandlingsreformen vil bli annerledes enn det «fader Hanssen» selv hadde tenkt seg.

I et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) skyter Sp-leder og statsråd Liv Signe Navarsete ned eks-kollegaens finansieringsmodell for sykehusene. Hanssens opprinnelige plan var at kommunene skulle få mer penger, men samtidig bidra med 20 prosent medfinansiering ved sykehusinnleggelser i statlige helseforetak. Det tilsvarer 13 milliarder kroner per år. I dag slipper landets kommuner å betale ei eneste krone for dette. Lokale sykehjemsplasser, derimot, må kommunene selv bekoste. Selv om det er «lønnsomt» for kommunene, blir samfunnet samlet sett påført unødvendig høye kostnader.

Da regjeringen 13. oktober i fjor la fram statsbudsjettet for i år, ble politiet utpekt som vinneren av nye milliarder. Justisminister Knut Storberget opplyste at politibudsjettet var økt med 1,3 milliarder kroner, og forventet seg tydelige resultater i form av mer politikraft, mer oppklart kriminalitet og mer trygghet. Han fortalte stolt at regjeringen i 2009 og 2010 hadde lagt til rette for over 1000 nye årsverk i politi- og lensmannsetaten, og doblet opptaket på Politihøgskolen. Fra i fjor til i år gjør budsjettet det mulig å øke antallet politiårsverk med 106, sa Storberget.
Det var i oktober. To måneder ut i budsjettåret forteller VG at politidistriktene må redusere antallet stillinger med om lag 360 i år. Politiet trenger penger til nytt datautstyr, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik, og har derfor bedt politidistriktene kutte kostnader.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter